OPPGAVE # 3

Sett deg på en stol. Tell høyt til ti, oddetall på innpust og partall på utpust. Reis deg opp fra stolen. Tell baklengs fra ti, partall på innpust og oddetall på utpust. Finn så et ark og en penn (eller et annet skriveredskap). Skriv ned fem tall, som skal symbolisere (det kan stemme overens med hva du mener er riktig , eller ikke): Antall mennesker på jorda i dag, antall mennesker på jorda om 50 år, antall mennesker på jorda for 200 år siden, antall mennesker du kjenner, antall mennesker du ikke kjenner. Legg brevet i en konvulutt. Skriv på konvolutten : "antall".
Riv så konvolutten (med innhold) i stykker mens du teller til ti på innpust. På utpust teller du ned fra ti. Så teller du alle bitene med papir som er resultatet av rivingen. Anta at dette tallet er det egentlige antall mennesker på jorda. Gå så en tur ut (en tur som varer minst 50 minutter). Rapporter dine observasjoner når du kommer hjem. Var det en overraskende tur?
Repetér oppgaven om 50 år.

OPPGAVE #2

Etter frokost, ta et hvitt A4-ark og brett det på midten. På den ene siden av bretten skriver du "liv og død". På den andre siden skriver du "mitt liv og min død". Del arket i to, slik at du får to lapper med disse tekstlinjene. Den ene lappen legger du i venstre lomme, den andre i høyre lomme. Når du går ut fra der du bor, tar du opp lappen fra venstre lomme og leser den. Når du går inn dit du bor, tar du opp lappen fra høyre lomme og leser den. Gjør det samme også når du går på en buss, og av en buss. Når du går inn i bilen din, og ut av bilen din. Se etter hvert hvor mange bygninger og fartøy du kan bruke lappene på.
Før du legger deg, krøller du de to lappene sammen til en ball og legger den i papiravfallet. Før du sovner sier du "liv og død". Når du våkner neste dag sier du "mitt liv og min død". Vent så to dager før du kaster papiravfallet.

OPPGAVE # 1

Gå en tur i byen. Ikke ha en eneste tanke om menneskene du passerer. Etter du har passert ca. 50 mennesker, sett deg ned på en benk. Undersøk rommet inne i hodet ditt. Har du plass til noe der? Føler du eventuelt et behov for å fylle rommet? Ikke lag historier om hvorfor ting er slik de er. Repetér 3 ganger.

Slide!

Sliden er gitaristens fingerbøl. Den kan være laget av metall, porselen, glass, bein eller en flaskehals (derav det andre navnet bottleneck). Det er heller ingenting i veien for å bruke et ølglass (mindre inspirert) eller en gaffel (innsats!). Et strengeinstrument,hvilket som helst, kan legges i fanget og beføles moderlig og mykt med en slide. Du kan også gå mer for den hissige stikkende hvepsen Muddy Waters, og kjøre en mer mandig og streng pappa-stil.
Lyden av slide-gitar har blitt en del av den norske folkesjela også. Når mor sitter og snufser til "Med hjartet på rette staden", så er det som regel atmosfærisk slidegitar i bakgrunnen. Dette er hva som får de siste skeptiske nervestrengene til å tippe over til tårefossen hjemme i godstolen. Sliiiide....
Det er noe som er så vennskapelig og mykt med slide. Istedet for å slå an en konsis tone, så sklir den opp til sitt mål enten fra en lavere eller en høyere tone. Den åler seg innpå og setter seg akkurat når den skal.
Det er rykter om at slidelignende redskap har vært brukt på strengeinstrumenter i India i hundrevis av år. Den forsvant kanskje bak sitarens monumentale popularitet. Men hva skjedde så? Jo, det sies at en indisk gutt, tatt som slave og fraktet i et portugisisk skip, skal ha klimpret med en slide på et gitarlignende instrument på slutten av 1800-tallet en gang. Og hvor var slaveskipet på vei? Jo, Hawaii!
Hawaiierne adapterte sine myke klanger til gitaren, vår herlige bastard av en kasse som har reist rundt i hele verden. Og hva brukte de for å få frem havets myke lengsel mot land og palmesusets sødme? Slide!
Når du hører den snille musikken på gamle juleshow med Disney, er det stor sjanse for at det er en del lån fra Hawaiisk populærmusikk som er grunnlaget. Popmusikk fra 20-,30- og 40-tallet, altså.
For å gjøre en lang historie jeg prøver å gjøre kort enda kortere: En av slide-guruene på Hawaii reiste til Calcutta tidlig på 1900-tallet. Og plutselig begynte sliden å synke inn i det indiske kollektive feltet igjen. Så med en tur/retur India-Hawaii, har nå slidegitar kommet tilbake til sitt hjemland, og til og med blitt akseptert som et fullverdig instrument i klassisk indisk musikk!

Jeg nevner bare et navn: Debashish Bhattacharya. Så kan du finne ut resten selv.
Nei, et navn til: Sol Hoopii. Og så selvsagt: Tau Moe. Så slenger vi på en som reiser rundt og sprer slidens glade budskap i dag : Bob Brozman.