tag:blogger.com,1999:blog-69823050303126944352024-03-12T16:02:11.958-07:00Teo TorriattevonHammerhttp://www.blogger.com/profile/05259713347577453246noreply@blogger.comBlogger11125tag:blogger.com,1999:blog-6982305030312694435.post-46145166569127031412011-04-17T07:41:00.000-07:002011-04-17T07:51:37.804-07:00OPPGAVE # 3Sett deg på en stol. Tell høyt til ti, oddetall på innpust og partall på utpust. Reis deg opp fra stolen. Tell baklengs fra ti, partall på innpust og oddetall på utpust. Finn så et ark og en penn (eller et annet skriveredskap). Skriv ned fem tall, som skal symbolisere (det kan stemme overens med hva du mener er riktig , eller ikke): Antall mennesker på jorda i dag, antall mennesker på jorda om 50 år, antall mennesker på jorda for 200 år siden, antall mennesker du kjenner, antall mennesker du ikke kjenner. Legg brevet i en konvulutt. Skriv på konvolutten : "antall". <br />Riv så konvolutten (med innhold) i stykker mens du teller til ti på innpust. På utpust teller du ned fra ti. Så teller du alle bitene med papir som er resultatet av rivingen. Anta at dette tallet er det egentlige antall mennesker på jorda. Gå så en tur ut (en tur som varer minst 50 minutter). Rapporter dine observasjoner når du kommer hjem. Var det en overraskende tur? <br />Repetér oppgaven om 50 år.vonHammerhttp://www.blogger.com/profile/05259713347577453246noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6982305030312694435.post-13181345442478640162011-03-08T02:31:00.001-08:002011-03-08T03:36:28.823-08:00OPPGAVE #2Etter frokost, ta et hvitt A4-ark og brett det på midten. På den ene siden av bretten skriver du "liv og død". På den andre siden skriver du "mitt liv og min død". Del arket i to, slik at du får to lapper med disse tekstlinjene. Den ene lappen legger du i venstre lomme, den andre i høyre lomme. Når du går ut fra der du bor, tar du opp lappen fra venstre lomme og leser den. Når du går inn dit du bor, tar du opp lappen fra høyre lomme og leser den. Gjør det samme også når du går på en buss, og av en buss. Når du går inn i bilen din, og ut av bilen din. Se etter hvert hvor mange bygninger og fartøy du kan bruke lappene på.<br />Før du legger deg, krøller du de to lappene sammen til en ball og legger den i papiravfallet. Før du sovner sier du "liv og død". Når du våkner neste dag sier du "mitt liv og min død". Vent så to dager før du kaster papiravfallet.vonHammerhttp://www.blogger.com/profile/05259713347577453246noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6982305030312694435.post-59038454340100318802011-03-05T10:09:00.001-08:002011-03-05T10:21:24.930-08:00OPPGAVE # 1<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIdmQpSZK0wcuxZqcp8tDeVRESrqHKUMUyULy43Eq9Q_O_IVcDYZM92YSF57DSZTVvVQs0w9nEdDDEq5yGrpFT9ux95gSNPei-tBtAi0TFhdDEKeE7zyuX0T3YUzgWsiK72-o71rT5q90j/s1600/Hansker+i+regnbuesol.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 214px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIdmQpSZK0wcuxZqcp8tDeVRESrqHKUMUyULy43Eq9Q_O_IVcDYZM92YSF57DSZTVvVQs0w9nEdDDEq5yGrpFT9ux95gSNPei-tBtAi0TFhdDEKeE7zyuX0T3YUzgWsiK72-o71rT5q90j/s320/Hansker+i+regnbuesol.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5580662630793398610" /></a><br />Gå en tur i byen. Ikke ha en eneste tanke om menneskene du passerer. Etter du har passert ca. 50 mennesker, sett deg ned på en benk. Undersøk rommet inne i hodet ditt. Har du plass til noe der? Føler du eventuelt et behov for å fylle rommet? Ikke lag historier om hvorfor ting er slik de er. Repetér 3 ganger.vonHammerhttp://www.blogger.com/profile/05259713347577453246noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6982305030312694435.post-49867351638405735172011-01-09T12:44:00.001-08:002011-03-05T10:24:40.543-08:00Slide!Sliden er gitaristens fingerbøl. Den kan være laget av metall, porselen, glass, bein eller en flaskehals (derav det andre navnet bottleneck). Det er heller ingenting i veien for å bruke et ølglass (mindre inspirert) eller en gaffel (innsats!). Et strengeinstrument,hvilket som helst, kan legges i fanget og beføles moderlig og mykt med en slide. Du kan også gå mer for den hissige stikkende hvepsen Muddy Waters, og kjøre en mer mandig og streng pappa-stil. <br />Lyden av slide-gitar har blitt en del av den norske folkesjela også. Når mor sitter og snufser til "Med hjartet på rette staden", så er det som regel atmosfærisk slidegitar i bakgrunnen. Dette er hva som får de siste skeptiske nervestrengene til å tippe over til tårefossen hjemme i godstolen. Sliiiide....<br />Det er noe som er så vennskapelig og mykt med slide. Istedet for å slå an en konsis tone, så sklir den opp til sitt mål enten fra en lavere eller en høyere tone. Den åler seg innpå og setter seg akkurat når den skal. <br />Det er rykter om at slidelignende redskap har vært brukt på strengeinstrumenter i India i hundrevis av år. Den forsvant kanskje bak sitarens monumentale popularitet. Men hva skjedde så? Jo, det sies at en indisk gutt, tatt som slave og fraktet i et portugisisk skip, skal ha klimpret med en slide på et gitarlignende instrument på slutten av 1800-tallet en gang. Og hvor var slaveskipet på vei? Jo, Hawaii!<br />Hawaiierne adapterte sine myke klanger til gitaren, vår herlige bastard av en kasse som har reist rundt i hele verden. Og hva brukte de for å få frem havets myke lengsel mot land og palmesusets sødme? Slide! <br />Når du hører den snille musikken på gamle juleshow med Disney, er det stor sjanse for at det er en del lån fra Hawaiisk populærmusikk som er grunnlaget. Popmusikk fra 20-,30- og 40-tallet, altså.<br />For å gjøre en lang historie jeg prøver å gjøre kort enda kortere: En av slide-guruene på Hawaii reiste til Calcutta tidlig på 1900-tallet. Og plutselig begynte sliden å synke inn i det indiske kollektive feltet igjen. Så med en tur/retur India-Hawaii, har nå slidegitar kommet tilbake til sitt hjemland, og til og med blitt akseptert som et fullverdig instrument i klassisk indisk musikk! <br /><br />Jeg nevner bare et navn: <a href="http://www.debashishbhattacharya.com/">Debashish Bhattacharya</a>. Så kan du finne ut resten selv. <br />Nei, et navn til: <a href="http://www.well.com/~wellvis/hoopii.html">Sol Hoopii</a>. Og så selvsagt: <a href="http://www.bobbrozman.com/taumoe.html">Tau Moe</a>. Så slenger vi på en som reiser rundt og sprer slidens glade budskap i dag : <a href="http://www.bobbrozman.com">Bob Brozman</a>.vonHammerhttp://www.blogger.com/profile/05259713347577453246noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6982305030312694435.post-81199187104551968002010-03-19T10:24:00.000-07:002011-01-11T03:34:56.016-08:00Corazon! Clube Da Esquina in my heart and soul<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.amoeba.com/dynamic-images/blog/Gomez/nascim_milt_clubedaes_102b.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 348px; height: 351px;" src="http://www.amoeba.com/dynamic-images/blog/Gomez/nascim_milt_clubedaes_102b.jpg" border="0" alt="" /></a><br /><br /><br />Lately, I have been listening to the fabolous <span style="font-style:italic;">Clube Da Esquina</span> records 1 & 2, respectively from 1972 and 1978. The fantastic singer, artist and songwriter Milton Nascimento with friends such as Lô Borges, Chico Barque and more, have with these recordings created nothing less than masterpieces! <br /><br />Mixing the earthy, heartwarm and vibrant music of Brazil with Beatlesque songwriting and the most celestial elements from the European prog-scene, <span style="font-style:italic;">Clube Da Esquina</span> makes a rare and precious collection of songs and perfomances. <br /><br />The music makes me feel like I am soaring to distant galaxies while at the same time being firmly rooted in earth. It´s a walk doen to the jungle and a flight into the clear, starlit night sky. Food from the earth and drink from the Milky Way. Enjoy!<br /><br /><br /><object width="480" height="385"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/m5I5BUA-6tI?fs=1&hl=nb_NO"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/m5I5BUA-6tI?fs=1&hl=nb_NO" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="480" height="385"></embed></object>vonHammerhttp://www.blogger.com/profile/05259713347577453246noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6982305030312694435.post-76482789916613238842009-10-30T15:34:00.000-07:002011-01-11T03:41:50.651-08:00Little Birdy<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiczNZ89tkc4bDlE5Hhyphenhyphena9Re3tNsvFZW3VHdlLqDP1KBTEnZvkU54VVU35secFQHfl7PuSbsVAGCXf4WdVczgDq4mn6ocKfL5LRVS0qDEW7G661DvuekaBd_W7pFxajoYysKMBeK8HSKnpQ/s1600-h/Roscoe+Holcomb.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 309px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiczNZ89tkc4bDlE5Hhyphenhyphena9Re3tNsvFZW3VHdlLqDP1KBTEnZvkU54VVU35secFQHfl7PuSbsVAGCXf4WdVczgDq4mn6ocKfL5LRVS0qDEW7G661DvuekaBd_W7pFxajoYysKMBeK8HSKnpQ/s400/Roscoe+Holcomb.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5398532027328795746" /></a><br />This traditional song makes you re-evaluate your relationship to birds after hearing the legendary interpretation done by the sinister, bespectacled mountain wizard Roscoe Holcomb. With a most idiosyncratic way of picking the banjo, and with a voice no moon can overdo in high lonesomeness, all the recorded pieces I have heard by this man, hits me with the immediacy and intensity of a lightning crash. <br />Just take a look at the film clip below, where Roscoe plays Little Birdy. By his side sits a baffled Pete Seeger trying to understand how he does it! <br /><br /><br /><object width="480" height="385"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/-wGgvbHcgyc?fs=1&hl=nb_NO"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/-wGgvbHcgyc?fs=1&hl=nb_NO" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="480" height="385"></embed></object><br /><br /><br />For a further look into the life of Holcomb and the high mountains of Kentucky in days of yore, please do make yourself aquainted with the highly recommendable film "That High Lonesome Sound" by John Cohen. If you happen to live in Oslo, you have the chance to pick it up at the public library, where also several records by Roscoe Holcomb can be found. Good luck! Little BirdiiiiiiiiiiiiiiiivonHammerhttp://www.blogger.com/profile/05259713347577453246noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6982305030312694435.post-19834576661092790042009-10-28T15:45:00.000-07:002011-01-11T11:23:04.370-08:00Evensong<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTl5GXbjGvFvXOyKLkYh_lRfoSS-PZTuSsFU-lnYxtuYYb8MUcTTH37DWT0i6Zp1tIPp-lsG6-cuYL7o397zvVX9dJE7Fbuw4mkfwlRLT7H0ZUdAGIXkO8iuSybfHAcc6kggWeYD22R4ZI/s1600-h/RF20060825cover.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 220px; height: 220px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTl5GXbjGvFvXOyKLkYh_lRfoSS-PZTuSsFU-lnYxtuYYb8MUcTTH37DWT0i6Zp1tIPp-lsG6-cuYL7o397zvVX9dJE7Fbuw4mkfwlRLT7H0ZUdAGIXkO8iuSybfHAcc6kggWeYD22R4ZI/s400/RF20060825cover.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5397788373222866770" /></a><br /><br />Can musical magic happen in a church in Viljandi, Estonia?<br />Yes, if the date is the 25th of August and the man with the guitar is Robert Fripp.<br />There are 8 heavenly tracks on this live release. The seventh track, "Evensong" is breathtaking. To purchase this live recording (digital download only), just press <a href="http://www.dgmlive.com/archive.htm?artist=14&show=1105">this link</a>. The recording is simply titled "August 25, 2006".<br /><br />For an amusing, interesting and often inspiring diary, you can go the <a href="http://www.dgmlive.com/diaries.htm">DGM website</a>, where you can find Robert Fripp´s day to day musings. The topics range from musicking, travelling, exposing the dark sides of the music industry and eating lotsa cake!vonHammerhttp://www.blogger.com/profile/05259713347577453246noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6982305030312694435.post-74623631233869225102009-10-28T14:52:00.000-07:002011-01-11T11:29:38.695-08:00At The Honeymoon Motel<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieZB58Ned0qj2ns29sUfEOI2CQyPCZdZ3LumFJg1SYgHC5V5e3AyL7kP4W0jN1KOUvaED02A_JE5YEUv-pqCyw8TZJ-QW0DBTUPIlDd7xZqD9rEYjiQe_xsBX6kq1r-nfmbztLGy8Tvg6J/s1600-h/electropussy.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 170px; height: 113px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieZB58Ned0qj2ns29sUfEOI2CQyPCZdZ3LumFJg1SYgHC5V5e3AyL7kP4W0jN1KOUvaED02A_JE5YEUv-pqCyw8TZJ-QW0DBTUPIlDd7xZqD9rEYjiQe_xsBX6kq1r-nfmbztLGy8Tvg6J/s400/electropussy.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5397782405019883730" /></a><br /><br /><br />Ah, what lovely sounds! The best rock band from Norway forever and ever is the fantabulous Electropussy. Blending Prince-like sensuality, jangly guitar, a deep dreamy female voice, hardhitting batterie and evasive yet mesmerizing Rhodes-grooves this intergalactic band managed to create some of the best tracks in rock history during a time of slight musical despair. Despair, at least in their home town Molde. The phonogram <span style="font-style:italic;">At The Honeymoon Motel</span>, embellished with lovely art by Trygve (glued right on the vinyl cardboard!), was released in 2000. I bought it at their release at Café Zarathustra, the only place in Molde that ever had a spark of London. <br /><br /><br />If you've never heard about this (now non-existent) band, there are some tracks out there for your pleasure, just click this <a href="http://www.myspace.com/elektriskekatta">link for a streaming site</a>. You can hear the desert rocker "69 Bullets", an ingenious version of the Underworld track "Dirty Epic", or "Disconnect the telephonelines". The latter song is absolutely one of my favourite songs ever! <br />These days I am listening to it all the time, and it just keeps playing in my head after it´s finished. "Disconnect the Telephonelines" is one of those songs that you want to last longer. So you find yourself lifting the needle back in it´s groove again and again. You cannot disconnect Electropussy that easily.<br /><br />If you are so lucky as to possess a vinyl copy of At The Honeymoon Motel, lay down side A, and just let The Electropussy Theme take you there!vonHammerhttp://www.blogger.com/profile/05259713347577453246noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6982305030312694435.post-12945460032052195932009-10-28T14:00:00.000-07:002009-10-28T14:42:43.554-07:00Bump it<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBtlx5zM9fVzowAf4iPkpJf5khXvd736lzsrSZoLVungYCiWJY0vHTwKDJXJKgNryQfxkh2hqKYsD9d4LHSDC70NFxloVyCNHbMqHuq_O8C3tPIeNglOtW9kCmA1zFUi40OPd2vzbDiu19/s1600-h/Erykah.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBtlx5zM9fVzowAf4iPkpJf5khXvd736lzsrSZoLVungYCiWJY0vHTwKDJXJKgNryQfxkh2hqKYsD9d4LHSDC70NFxloVyCNHbMqHuq_O8C3tPIeNglOtW9kCmA1zFUi40OPd2vzbDiu19/s320/Erykah.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5397766373198523474" /></a><br /><br /><br />Little did I know when I first bought this record (which actually is just a very long EP), that it would be the soundtrack to the first meeting with my then yet to be wife! <br />The record I´m writing about, is the fantastic, superchilled, high strung on groove classic "World Wide Underground" by the soul <span style="font-style:italic;">macicien</span> Erykah Badu. I once recieved the honour of having the O Mighty Creative Destinys Will to bestowed upon be in my younger years, for it lead me to a concert held by the aforementioned modern queen of magic groove. I remember the almighty Badu entering the stage with a giant turbanish clothing on her very head, and in her fingers a a thin cylinder of finely cut tobacco with it´s shape prolonged by a mouthpiece. Not very many young men in small Norwegian towns are given this oppurtunity. I thank you, Field of Mystery.<br />And then when moving to a slightly bigger (but still too small as to be reckoned as a large) town, I after a while purchased this heavenly EP. The second track is the fantasticorgasmic "Bump It", a seven-eightish minutes long trip into psychedelic grooveheaven. That´s the beat I was listening to back in the day, lying in the trunk of my good friend´s car. I found myself situated there since there was no other space available, after having filled up the car seats with a friend that we met in the street, together with her friend (now my wife), and other acquaintances. For we had invitied them home for bread in our modest lodgings, and had to offer a way of transport.<br />And what is there then left to do, but to spin the Bump It in the rain?<br />Push up the fader, bust the meter, shake the tweeters!vonHammerhttp://www.blogger.com/profile/05259713347577453246noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6982305030312694435.post-42335626927132177652009-07-02T07:40:00.000-07:002009-07-02T14:37:32.089-07:00Northern Exposure<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidO78tjkAxL3pLnGBtDc6gM0rPp22x164xwOY7FnPxezs1ZBdTy2ETHFRK1S9I31NcQOIE413dMDQWiEIWWR7Jj2li9s0SWnAbogJbEl40X9Ect-KewJPGXyHXlh-x_DGuZNVScUarqax4/s1600-h/Chris+in+the+morning.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 282px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidO78tjkAxL3pLnGBtDc6gM0rPp22x164xwOY7FnPxezs1ZBdTy2ETHFRK1S9I31NcQOIE413dMDQWiEIWWR7Jj2li9s0SWnAbogJbEl40X9Ect-KewJPGXyHXlh-x_DGuZNVScUarqax4/s320/Chris+in+the+morning.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5353882277696809410" /></a><br />I remember watching this TV show when everybody else in the world had gone to bed. It was aired on Thursdays or Sundays, very late. I was the only one in this galaxy watching this show. Just me together with a very few people in Cicely, Alaska. The first episode starts out with introducing one of the key characters, Joel Fleischman - Rob Morrow playing a 80s Woody Allen New York-style neurotic young doctor who has to serve his duty in the medical profession, quite unwillingly so, to the state of Alaska. The character traits are quite overstated in the first couple og episodes (which is also quite enjoyable), before it settles into a more nuanced character as the series unfold.<br /> <br />All the other lovely characters in the series also develop into manyfaceted personas. This is a large chamber orchestra playing a late Beethoven Quartet (excuse my slightly over-the-top link), The Alaska Suite. But it is. The series develops in such an organic manner. Or maybe it´s more like a long late 60s Pink Floyd jam. Well, well.<br />The very strained and stressed-out airplane pilot Maggie O´Connell, the Buddha-like secretary in the doctor´s office, Marilyn. Film-expert and orphan Ed melts every heart with honest observations. Earlier convicted fellon and new-born philospher, radio DJ Chris. The conservative, wealthy and old fashioned astronaut Maurice J. Minnifield. <br />You´ll also meet a chef, walking around barefoot, and of course an extremely allergic bubble-man. <br /><br />I like a lot of the new modern TV series from HBO, but if you want something heart-warming, intelligent, simple (yet ingenious), Northern exposure is my pick. The early 90s esthetics (or lack of), is just something you´ve got to love! After watching an episode of Northern Exposure, you won´t miss the thought-through plots, perfectly developed characters, the flawlessly designed props and stagings etc of HBO. Nothing bad to say about Six Feet Under, but if you would like to watch something without all the glossy packaging (in a literary sense, that also goes for the DVD packaging of Northern Exposure), make a date in Cicely, Alaska...vonHammerhttp://www.blogger.com/profile/05259713347577453246noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6982305030312694435.post-87066830574727088852009-07-01T04:48:00.000-07:002009-07-01T16:27:32.169-07:00Let Us Cling Together<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6NxUMWQRSJGTtvnSrv7WhyphenhyphenM3F1bK8Yow2RT9oLOlX2OMYt3mOniDNLOlU1OBW5BTyymB2Vkj2SEXzD4RmejBvjDyvrJ4aQHlIXx6Jfk78c9sU9LkvRj2NH1VsKghBkvl6LQLch8ti56Fh/s1600-h/A+day+at+the+races.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 200px; height: 201px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6NxUMWQRSJGTtvnSrv7WhyphenhyphenM3F1bK8Yow2RT9oLOlX2OMYt3mOniDNLOlU1OBW5BTyymB2Vkj2SEXzD4RmejBvjDyvrJ4aQHlIXx6Jfk78c9sU9LkvRj2NH1VsKghBkvl6LQLch8ti56Fh/s400/A+day+at+the+races.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5353460364704353810" /></a><br />The last track on the Queen album A Day At The Races (1976), <span style="font-style: italic;">Teo Torriatte (Let Us Cling Together)</span> is one of my melancholy monnlight favourites. Pompous? Yes. A sufficient dose of pathos? Indeed. Having the chorus sung in Japanese at the end is a fantastic move, one that only Queen can get away with. It´s their homage to Japan, which was the first country to truly treat Deacon, Taylor, May and Mercury as superstars. Getting off the aircraft on their very first tour in this country , Queen was welcomed by enthusiastic fans in a manner they never before had encountered. Mercury ended up collecting Japanese arts and crafts for the rest of his life. Well, that´s enough trivia for today. In the spirit of Brian May (songwriting credits on this track), keep yourself alive and let us cling together!vonHammerhttp://www.blogger.com/profile/05259713347577453246noreply@blogger.com0