Slide!

Sliden er gitaristens fingerbøl. Den kan være laget av metall, porselen, glass, bein eller en flaskehals (derav det andre navnet bottleneck). Det er heller ingenting i veien for å bruke et ølglass (mindre inspirert) eller en gaffel (innsats!). Et strengeinstrument,hvilket som helst, kan legges i fanget og beføles moderlig og mykt med en slide. Du kan også gå mer for den hissige stikkende hvepsen Muddy Waters, og kjøre en mer mandig og streng pappa-stil.
Lyden av slide-gitar har blitt en del av den norske folkesjela også. Når mor sitter og snufser til "Med hjartet på rette staden", så er det som regel atmosfærisk slidegitar i bakgrunnen. Dette er hva som får de siste skeptiske nervestrengene til å tippe over til tårefossen hjemme i godstolen. Sliiiide....
Det er noe som er så vennskapelig og mykt med slide. Istedet for å slå an en konsis tone, så sklir den opp til sitt mål enten fra en lavere eller en høyere tone. Den åler seg innpå og setter seg akkurat når den skal.
Det er rykter om at slidelignende redskap har vært brukt på strengeinstrumenter i India i hundrevis av år. Den forsvant kanskje bak sitarens monumentale popularitet. Men hva skjedde så? Jo, det sies at en indisk gutt, tatt som slave og fraktet i et portugisisk skip, skal ha klimpret med en slide på et gitarlignende instrument på slutten av 1800-tallet en gang. Og hvor var slaveskipet på vei? Jo, Hawaii!
Hawaiierne adapterte sine myke klanger til gitaren, vår herlige bastard av en kasse som har reist rundt i hele verden. Og hva brukte de for å få frem havets myke lengsel mot land og palmesusets sødme? Slide!
Når du hører den snille musikken på gamle juleshow med Disney, er det stor sjanse for at det er en del lån fra Hawaiisk populærmusikk som er grunnlaget. Popmusikk fra 20-,30- og 40-tallet, altså.
For å gjøre en lang historie jeg prøver å gjøre kort enda kortere: En av slide-guruene på Hawaii reiste til Calcutta tidlig på 1900-tallet. Og plutselig begynte sliden å synke inn i det indiske kollektive feltet igjen. Så med en tur/retur India-Hawaii, har nå slidegitar kommet tilbake til sitt hjemland, og til og med blitt akseptert som et fullverdig instrument i klassisk indisk musikk!

Jeg nevner bare et navn: Debashish Bhattacharya. Så kan du finne ut resten selv.
Nei, et navn til: Sol Hoopii. Og så selvsagt: Tau Moe. Så slenger vi på en som reiser rundt og sprer slidens glade budskap i dag : Bob Brozman.